Galskapen

Når jeg er i et kjør er jeg ikke meg selv.
Da er jeg som en vårlig og flommende elv,
og det er mye rart som er med på min vei.
Men når jeg ser tilbake, fortviler jeg ei.

For, i løpet av flommen er kjerne ble skapt
jeg tok vare på, sånn at den ikke gikk tapt.
Og den kan jeg levere, som gylden og fin,
når jeg stille går inn i bestemmelsen min.