Entreen

Jeg går inn i et hus og blir slått av dets fred.
For, det første jeg ser, er en velkomstbeskjed.
For, det første jeg møter, er gangen, som er
nesten overfylt av all slags utenpåklær.

Sånn er det, tenker jeg, når jeg går døra inn.
På å være meg selv må jeg her legge vinn.
Og så ser jeg, at faktisk er taket her hvitt.
Og så frydes jeg over at huset er mitt.